Trosser jeg Mr. Fibromyalgi, blir det Playroom…

Langhelgen over, synes den var kort! Det er lite som er langt nok når det er godt…hmmm snodig formulert men sant! Det er relativt stille i fjøset, kattene ligger i koma et sted på rommet til frøkna, bikkjedyra later seg på kjøkkengulvet på en stripe av sollys, mannebeinet er på jobb og ja, gjør jobbgreiene sine, og selv sitter jeg her da og klorer ned et innlegg.

Det finnes noen sjeler som elsker mandager, men slik jeg ser det kan mandagen sidestilles med en upopulær jobb, som parkeringsvakt, ingen som liker en parkeringsvakt men de må liksom være der. Om jeg har noen planer for uka? Jauda, men ikke noe som MÅ gjøres, men noen fikse ideer har jeg. Disse firbente vennene, en av dem er litt for lett på foten av og til, som en pelsrakett tar han av sted for å jakte ned gudene vite hva, jeg kan høre burring og bjeffing idet han renner av sted som om han hadde fanden i hælene, dette skal jeg nå sette en stopper for, jeg skal lage gjerde og diverse hindringer rundt et område som passer seg for dem og meg.

Ellers har jeg en plan om å skaffe meg et kort jeg aldri før har hatt, bankkort? neida, fiskekort! Jeg som er trekvart nordlending må jo ha godt utvikla gener for å få fisk? Vurderte kjøpe meg en ny fiskestang til formålet, en til ferskvann men så slo det meg at jeg er sikkert såpass nordnorsk at jeg fanger vel fisk med bare henda? Med bare tennene på en skikkelig småfrekk dag. Er nå i alle fall moderat optimist om å få fisk i et vann her i nærheten, så nærme at jeg ikke trenger å få rekkeviddeangst.

Sånn ellers er jeg litt ufrivillig makelig anlagt om dagen, altså jeg gjør husarbeid og sørger for at familien ser ut til å komme fra et møblert hjem, men å virkelig skitne til henda og ta i litt, det er risikosport for dette tempelet av en skrott. Mr. Fibromyalgi har liksom en formening om at han bestemmer, og trosser jeg han  så blir det “playroom” og der er det ikke særlig hyggelig å være, han nøyer seg ikke med et par dask på stumpen og et slips knytta rundt øynene, han skal han meg i knestående og sørger for at jeg kjenne smerte, så jeg trosser lite nå om dagen.

Startet dagen med å skrive et innlegg om den såkalte blogg-krigen mellom Kristin Gjelsvik og Sophie Elise, akkurat den kritikken som Gjelsvik kom med og Sophie Elise som blogger, det var noe jeg måtte fordøye og tenke litt på, for er det noe vi er veldig flinke til så er det å peke finger, kritisere andre og glemmer kanskje hvem som til slutt sitter med ansvaret. Om d vil lese innlegget så finner du det HER

Nå skal jeg rett og  slett slepe trynet med meg på badet, la det få hilse på en sminkekost og noe maskara, bare så det ser ut som om jeg har stått opp i dag, kjenner også at jeg passe salt-syk, som kan bety at jeg mest sannsynlig kommer til å plyndre skap og skuffer etter noen snacks, og ja det bør jeg ikke gjøre sies det, og nei jeg bryr meg ikke om slike kostholdsregler når jeg er fysen!

Avtalt spill

Det kunne vært avtalt mellom Kristin og Sophie Elise, og vi hadde alle sammen gått på limpinnen, så mye makt har topp-bloggere at vi mister all dømmekraft.

Nå fungerer blogg-verden slik at motgang og storm, ja det betaler seg i lesere! I dag ligger Sophie Elise på toppen av listen med flere lesere enn på lenge, kritikken fra Kristin Gjelsvik har sørget for det, ironisk nok har Sophie Elise flere lesere og får mer oppmerksomhet enn på lenge, dette gjelder selvsagt også for Gjelsvik. Se for deg to bloggere som vil ha mer fokus på seg og sitt, de kan i teorien skape en krangel, vel vitende om at det smeller på nettet og i media, og dermed sørge for at andre som fikk søkelyset på seg, eksempel for å ha skrevet en bok, brått mister leserens interesse.

Jeg var rask på avtrekkeren før helgen med å kommentere “blogg-krigen” mellom Kristin og Sophie Elise i et innlegg, men tok det vekk ganske raskt fordi temaet er så mye større enn hva de to leverer. Hva kan deles i et blogginnlegg, spesielt som topp-blogger med så mange unge som følger? Hvor går den moralske grensen?

Hva som er normalt i dag, ja det er omtrent hva som helst. Om du opererer ørene dine unødvendig i andre sine øyne, så var det kanskje nødvendig for deg? Om du tar en bukplastikk, brystløft, innlegg i bryst eller rumpe, fyller lepper eller trimmer kjønnslepper, helt unødvendig sier andre, men for deg lå det mer bak enn å oppnå den ultimate perfeksjon, ja så er det normalt.

Sophie Elise kan gjerne være operert, operert, operert, tatovert! Og Gjelsvik kan la sine komplekser få være i fred, de er natt og dag. Det som betyr noe nå, er at vi med barn som vokser opp med tilgang til alt som blir delt på nettet, lærer barna våre såpass gode verdier, dømmekraft og forståelse for at det finnes slike natt og dag personer, og at malen gjerne ligger et sted i midten.

Bak en hver stor blogg sitter det et menneske og tjener gode penger, og blir den personen sulten nok så legges moral og etikk til siden, for det er enklere å be om tilgivelse enn tillatelse. Hvor mange ganger leser vi ikke, – Jeg legger meg flat. I Sophie Elise sitt tilfelle denne gang, så er “hår-innlegget” som fikk begeret til Gjelsvik til å renne over vekke så vel som brystimplantatene, så stort flatere kan man vel ikke legge seg?! (mulig litt ufin der, men den fikk jeg servert på et sølvfat)

Hva med oss er foreldre? Det første ungen ser når den blir født er lyset fra en mobilskjerm, barnet er på FB, Insta og Snap før morsmelka kommer, ja noen ganger før navlesnora er klippet, til og med mens den enda er i magen! Foreldre som slanker seg, opererer seg, IKKE RØR, mamma skal bare legge ut bilde av den fine maten! DET er vi som skal være forbilder, og ikke skylde på en blogger om konfirmanten vil kjøpe seg pupper for konfirmasjonspengene.

Summen av dette er, vi har alle lov å dele det vi vil, vi må følge vårt eget moralske kompass. Når det kommer til de aller fleste ungdommer med oppegående voksne rundt seg, så vil jeg tro at mye på nettet preller av som vann på gåsa, de kan dette universet. Det er vår jobb som foreldre/foresatte å sørge for at barnet har det mentale verktøyet som trengs når tiden er inne for å introdusere bruken av internett, en verden hvor overgrep, overtramp, feil informasjon, og nettrollene venter, men også fantastiske muligheter om man vet å bruke hodet når man bruker nettet.

Fibrotåke med muligheter for oppklarning utpå dagen

Er det ikke den ene tåka så er det den andre. Alle som har fått barn kan kjenne igjen ammetåka? Mange har i alle fall vært langt inne i skodda, med eller uten en baby hengende i puppen! Eneste du husker er at du har barn, men det er sikkert fordi barnet sørger for å minne deg på det hele tiden, spesielt når du vil dusje, spise eller sove.

Fibrotåka er samme sak, Vi med fibromyalgi burde gått med reiser alene skilt på butikken, aller helst burde vi hatt støttekontakt, eller en app som veiledet oss fra a til å. I flere dager kan jeg samle sammen et utvalg ting jeg skal handle på en liste, liste er viktig! Jeg har lister og skjermdump så det holder på mobilen, nettopp fordi jeg glemmer det jeg ikke skal glemme, så da glemmer jeg å sjekke mobilen når jeg endelig står i butikken.

Det er noe med egoet og gidde. Jeg er sikker på at jeg får med meg det jeg trenger pluss litt til, og jeg gidder ikke sjekke mobilen kronisk fordi jeg er lei før jeg har begynt å handle og vil hjem! Bare få med det viktigste å stikke av sted. Derfor er det ikke usannsynlig at jeg kommer hjem igjen med fiskekroker, sandpapir og catnip, men har glemt noe så vesentlig som brød?!

Jaja, på en eller annen måte overlever både jeg og familien min, inkludert dyrene. Det fine er at etter dagens handletur er jeg klar for fiske, jeg kan pusse kjøkkengulvet før det skal males og katta er dopet på catnip, med andre ord så kan vi ta langhelg, noe vi faktisk skal siden frøkna har fri i morgen, noe jeg hadde glemt!

Nå skal jeg avslutte, jeg har nemlig noe stående på komfyren og det bør jeg ikke glemme, heldigvis har vi komfyrvakt!

Jeg ba, la babyen min leve!

Jeg oppdager en kraftig blødning, jeg er av alle ting hos reguleringstannlegen, en time jeg ikke husker bæret av for alt jeg klarte å tenke var at nå mister babyen min.

Sommeren før siste året på ungdomskolen ble jeg gravid, og ikke før langt utpå høsten lot jeg foreldrene mine finne det ut, jeg var aldri i tvil om at dette barnet skulle få komme til verden, derfor ventet jeg til en abort ville blitt et problem å få gjennom, sånn i tilfelle det skulle bli et tema. Det ble vanskelig på skolen, morgenkvalmen måtte skjules og tankene spant rundt i hodet, hvordan og når skulle jeg fortelle dette til mamma og pappa, hvordan ville de egentlig reagere? og hva med skole og livet videre? Jeg skulle jo bli mamma, og jeg var 15 år.

Når denne blødningen begynner hadde jeg fått fortalt verden om barnet jeg ventet, jeg hadde også valgt å dumpe skolen et år av mange årsaker, og nå skulle jeg miste babyen min? Etter tannlegetimen bar det hjem til barnets far, han ringte legen min og beskjeden derfra var å ligge i ro, kjente jeg smerte måtte jeg til sykehuset.

Så lå jeg der da, med kraftige blødninger, vannet var rødt i toalettet etter meg, nattbind blødde jeg ut raskt, hva skulle jeg gjøre? Så jeg gjør det mange gjør, jeg ba, men jeg ba ikke til gud, jeg ba til alle mine forfedre om å hjelpe meg, om de kunne det denne ene gangen på noen som helst måte, så var det nå!

Innen kvelden kom var blødningen sluttet, men jeg ante jo ikke om den lille hadde det bra. Ikke hadde jeg sagt noe til mamma eller pappa heller, jeg orket ikke, følte jeg hadde skuffet dem allerede, sluttet skolen og nå for ingenting? En god uke senere skulle jeg til min første ultralyd, i uke 17/18, og mamma hadde invitert seg selv med, hun ville vel se med egne øyne og jeg forstår henne godt. Jeg var så nervøs at jeg ville spy, for hva om det ikke var noen baby der mer? Tenk om jeg hadde mistet?

Da bildene på skjermen kom opp, og etter hvert ble tydelige var det ingen tvil, der lå en sprell vill liten baby, så aktiv at jordmor ikke kunne fatte at jeg ikke kjente liv. Fra den dagen var jeg klar, virkelig klar, og sterk. Ingen skulle få ta fra meg gleden, ingen skulle få uglese meg for min alder, jeg tok dette ansvaret, jeg var allerede en mamma i hjertet.

Baby ida
Fineste lille skatten, født 1.april men var ingen aprilsnarr.

Det gikk bra! Jeg fikk min nydelige datter 1.april-1993, og fra den morgenen fikk jeg lære hva ekte kjærlighet er, og aldri noen gang har jeg angret på valget jeg tok, å beholde.

Senere har jeg lært at blødningen skyldes blodkar som sprekker, og da blir det voldsomt mye blod, og det skjedde igjen da jeg gikk med min yngste datter, så det er jentene som skremmer livet av meg! Det var også jentene som gjorde meg morgenkvalm, mens mine to gutter lot mamsen være stort sett i fred.

En jordmor i åpen båt, i all slags vær

Christiane, min tippoldemor
Christiane, min tippoldemor

Hvordan var det å føde barn for 155 år siden? Langt fra dagens teknologi, hjelpemidler, og ikke minst muligheten til å nå frem til sykehus.

Min tippoldemor Christiane Thomassen var Kvænangens første helsearbeider og etter et år på Bergen jordmorskole begynner hun å jobbe som jordmor i 1864, i en vidstrakt kommune uten vei, dro hun rundt og hjalp barn til verden, bare tanken på all slags vær og utfordringer hun har stått i, reist rundt på havet i åpen båt.

En HauksØye-En løves Hjerte
En Hauks Øye-En løves Hjerte

Denne boken har jeg nå bestilt, jeg er ikke en leseløve men dette er spennende, og det er ikke med rent lite stolthet jeg kan skryte av å være denne sterke damens etterkommer. Boken handler om min tippoldemor og hennes virke som jordmor. Lurer på om hun så på seg selv som en sterk kvinne? Mistenker at hun ikke var typen til å skryte av seg selv. Håper å fange opp essensen av henne i denne boken.

Christiane døde i barselfeber, bare 44 år gammel. Rart å tenke på at hun som brant for å hjelpe andre i fødsel og barsel, selv skulle dø etter å ha født et barn.

Hun var et ledd i rekken for at jeg skulle bli til, og mine barn igjen og deres barn. Alltid følt at historien er viktig, røttene er dype og det setter jeg pris på, ikke alle som vet hvor de stammer fra <3

Det kommer en oppsummering etter at jeg har lest boken, måtte den bare kommer i posten snart!

I’m a survivor

Som en Fønix opp av asken, eller mer som er ugle på vei opp av mosen tenker jeg vi sier, jeg overlevde influensaen! Åsså, vi snakker verste sort, minst manflu eller i den gata der. Nå skal jeg ikke skryte for knallhardt her, men som overlever ser man på livet med helt andre øyne, litt blanke og slitne øyne. Fyy søren så gørr kjedelig det er å være elendig, selv jeg med kroniske plager følte meg heldig som ble frisk og slapp å ligge på benken som en snørr-klump uten ryggrad hele dagen.

Nå skal jeg ikke gjøre så store sprellene før jeg blir matt på musa, men jeg ser likevel lyst på livet og setter umåtelig stor pris på å kunne puste gjennom nesa. Siden jeg har kvikna, stemte jeg for en tur utpå med båten i går, fiske litt. Nå pleier jeg vanligvis å få fisk, sikker fordi jeg har kronisk haill, men i går skulle det liksom ikke bite på kroken, nesten så jeg kasta hele snøret på havet, men det er ikke bra så jeg bytta sluk, og jaggu beit det på! I dag har jeg handla flere kroker så nå, ja nå skal det bli andre boller, fiskeboller! Bare holde haill’et vedlike.

Fått fisk
Fått fisk

All småfisk blir krabbemat, de havner i samleteina. Resten tar vi med hjem.

Men jeg lurer nå på hva som er siste nytt? Ja jeg har vært vekke fra bloggen noen dager, tok en “egenmelding”. Noe drama? Det pleier alltid å være et tema som er litt varmere enn andre. Selv har jeg bare levd i en ei boble stort sett her hjemme, sett på tv, fyrt i gang strikkepinnene, fyrt i ovnen og spist melkesjokolade i lange baner.

Ny uke og alt det der, ønsker deg en fin dag, og har du fått influensa, ikke gå mot lyset! Det går over, det blir bra <3

 

Egg e kje i form

Syk og elendig
Syk og elendig

Onsdag og enda ikke i form, faktisk tildels verre 🤧 Fått mange god bedring meldinger og det varmer, men også fått høre fra tidligere influensa offer at dette kan sitte i lenge, buhuuuu!

Det finnes korte perioder hvor jeg er såpass oppegående at jeg får gjort bittelitt, men alt er en anstrengelse merker jeg.

Vel, der kan bare gå en vei nå, oppover! Med litt flaks er jeg kanskje småbra til helgen men jeg tørr ikke være for optimistisk.

Har du hatt influensa nylig?

Noen gode råd til ei som ligger strekk?

Håper du er i fin form og at du har en god onsdag, vi gnager oss sakte men sikkert mot helg 👍

 

 

Krabbe er godt, men plag den ikke

krabbe
krabbe

Latterlig enkelt å fange seg en krabbe eller ti her på kysten, det er bare å lempe ut en krabbeteine men litt fisk i, og luringene krabber inn og mesker seg. Krabbe er godt, spesielt klørne. Alt man fanger for å spise skal respekteres, selv en krabbe, og da var det trist å se at den ene som var kommet i teina var uten de store klørne fremme, noe som tyder på at den har blitt fanget før og noen har forsynt seg med klørne og lempet den uti igjen. Det er ikke greit for den å spise da, eller forsvare seg, krabbe-plageri!

Krabben på bildet har klørne i behold, men den havner snart i gryta. En annen viktig ting er at vannet koker godt når krabben legges oppi, og ikke ha for mange krabber i vannet, da mister vannet temperatur og krabben risikerer å ha det ugreit før den dør.

Napp ikke klørne av krabben mens den lever for så å kaste den på sjøen igjen, husk godt kokende vann når krabben skal til pers, gjør du dette kan du med god samvittighet kose deg med krabbe, brød, majones, sitron, eller hvordan du velger å spise den.

Besøk kastet inn narkotika til Julius

Julius
Julius

Hvem i huleste får seg til å dope ned stakkars Julius? Stakkaren hadde funnet en flaske som sannsynligvis ble kastet inn til sjimpansene i dyreparken, og flaske med skrukork åpner Julius lett. Stakkaren var ikke helt seg selv og hadde påført seg selv bittskader i armen.
Jeg blir helt målløs.
Julius husker jeg fra han ble tv-kjendis på nrk som liten tullete sjimpanse tatt vare på hos mennesker, og etterhvert som stjerna i Kristiansand Dyrepark.
At noen vil han så vondt er bare hjerterått! Håper de finner frem til hvem denne gjerningspersonen er, og da skulle jeg gjerne sett at vedkommende ble satt i gapastokk utenfor dyreparken!
Heldigvis går det bra med Julius, det ville vært trist om en slik hendelse skulle ha endt hans dager ❤️