veronicarona

En liten oppdatering 

Nå har vi vært her i tre uker, og nå kan jeg vel si med sikkerhet at jeg har landet. For meg personlig har inntrykkene vært mange, i tillegg har jeg tatt innover meg alle andre sine tanker og følelser også, sånn for sikkerhetsskyld, for sånn er jeg, tar inn alt som en parabolantenne! Håkon har vært full av kraft og ryddet, sagd ned trær, byttet vinduer osv. Frøken strøken har rolig tatt innover seg sine nye omgivelser og lever stort sett som før, bare nå må hun opp på rommet og ikke ned 🙂 Jeg kaller det høydetrening! Wilma-hund er med på å fylle dagene våre med kos og turer hvor hun oppdaterer pee-mailen sin flittig.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Wilma med måneskalken lysende i det fjerne, åsså ringen som er det mest verdifulle hun eier <3

Vi har kvittet oss med en del gamle møbler, som en bue-sofa som 80-tallet ropte på! Den har tatt imot mang en fjert, det kan jeg garantere! Det står mer for tur som skal bort, men noe må vi jo ha igjen her inntil vi får erstattet det. Ny sofa, spisebord, tv-benk og noen nye senger står på lista, ja og større tv, men vi får vente til jeg håver inn flus, stål, gryn eller kall det hva du vil på frekke bilder av tær foran isbre!

Beklager til dere som spyr av tær, og gratulerer til dere som får fyr i torva, dette er en liten teaser bare 8)

Imorgen skal jeg, som ikke klarer å bestemme meg for hvilken blomst på butikken jeg skal ta med hjem, hvilken er finest, har flest knopper og ser sterkest ut? Jeg skal imorgen tegne kjøkken! yeey!! Jeg har landet på epoq, så om du tenker at det er lite lurt eller noe, så hjelper ikke det, jeg har gjort min reaserch. Det handler om beliggenhet, utseende og pris. Nå har jeg kokt det ned til to kjøkkenfronter, helt forskjellige, ett lyst og tradisjonelt og ett mørkere, men naturlig. så den endelige avgjørelsen blir tatt når jeg ser tegningen og får råd fra vedkommende som tegner, også kommer de små detaljene som farge på kran, håndtak, type vaske og hvitevarer. 100% at sikringen, den siste, ryker i topplokket imorra! Eller faktisk har jeg tre fronter i hodet!

Kan jo dele dette som er det trygge valget…

Ellers, det er meldt kaldere, det er noen snøfnugg i lufta akkurat nå, bare rusk, men jeg har hørt at det ikke er unaturlig med noen gode cm våt-suprise, og ja jeg tenker på våt snø…….Jeg venter ikke tungt på våren enda, men de milde dagene som har vært har smelta bort en god del snø og is, så jeg aner en vår og en sommer vil melde sin ankomst med sulten klegg og tørste mygg i år også, eller kan man jo returnere sør hvor det alltid sitter en knott og kvesser tennene.

Har gjort noen innkjøp, som masse interiørmaling og beis, 12-13 spann tror jeg, så bare å svinge malerulle og kost! To nye 3 lags vinduer montert oppe på det uferdige loftet som skal bli soverom/loftstue til undertegnede, og ett kjøleskap måtte vi nesten ha, det ble et frittstående siden det hastet å få i hus, da det ikke stod et fra før. Må ikke glemme ny varmepumpe, som forandret tilværelsen fra bålfyring 24/7 til trygghet om at det er jevn varme, og jeg kan styre den fra mobilen:) Men, jeg liker å fyre i ovnen, så det blir vel en fyring nå og da.

Vel, det mangler ikke på noe å gjøre, og det var forventet. Jeg bare passer på å angripe gjøremål i eget tempo, ellers vet jeg at kroppen sier takk for alt og snakkas då! Etter hvor mange år med Fibromyalgi kjenner jeg igjen signaler, for jeg har veldig lett for å bli revet med. Den positive siden er at jeg bruker tid på å tenke ut det jeg skal gjøre, noe som gjør meg effektiv når jeg setter igang.

Kan rypår springa?

Akkurat det tre ordene festet seg, da vi ganske sent luftet Wilma før leggetid. Frøken strøken hadde hodelykta i den ene hånda og holdt hundebåndet i den andre, og akkurat idet hun kom ut på trappa frøs både hun og Wilma til. – Ka e det?Ka dyr e det? Selv så jeg ikke noe, men etterlyste en beskrivelse. – Det e kvitt! var svaret. så kom spørsmålet.– Kan rypår springa?  Ett helt innafor spørsmål fra ei som vingla med hodelykt i mørket, og med en hund som hadde rukket å skru på jaktmodus! Så måtte jeg spørre om den så ut som en ilder? og det gjorde den, så konklusjonen min er Røyskatt. Jeg har sett spor utenfor som ikke er vanlig katt, for det er det dårlig med her i fjorden, ikke rev, for så liten er ikke reven. Mulig jeg tar feil..men hadde det vært rype hadde den flaksa i vei.

Klarer ikke helt å riste av meg det mentale bildet av ei rype som løfter på et skjørt av fjær og løper som bare rakkeren oppover veien!

Vel, det var nå en liten oppdatering, nå skal jeg bare lade hodet og skrotten litt, kanskje ta en powernap….

Veronica

Jeg kan altså ikke snu ryggen til dem der sør, før de snør ned! Syns nesten litt synd på dem, nesten.

Bittelitt gøy å sitte i nord å se på snøkaos i sør, innrømmer det 🙂

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Dette! Om ikke dette oser av Taco-fredag i nord så vet ikke jeg 🙂

Siden for alltid har jeg vært barnslig glad i snø, lukten av brent bjørk, også mat, latter og kos! Jeg må enda klype meg litt i armen her jeg sitter og ser ut kjøkkenvinduet, for kan det virkelig være at jeg er her jeg er? Pleier å si at det er som å være i en annen dimensjon og det er pokker ikke  langt fra sannheten, på en god måte.

Denne utsikten <3

Men igår satt jeg og så på ene “snappen” etter den andre sørfra, hvor dem fikk minst 25-30 cm våt snø i skallen, og selv om det er rusk her nord, så er ikke Haugalandet laget for sånt, det vil si, sommerdekk på de fleste biler, og man kan jo lure på om alt brøyteutstyr var pakket vekk før sommeren? Dette skjer nesten hvert år, denne gang la det seg bare mer enn vanlig.

Overskriftene fra sør

I går var det to uker siden vi med stinn bil forlot en gryende vår i sør og satte kursen mot vinter i nord, turen gikk på tre dager, og siden vi landet her har det faktisk blitt gjort en hel masse, mye takket være Håkon som har stått på, og fått tømt alle rom for greier som ikke skal være der, for huset ble kjøpt med innhold, og mye av det var rusk og rask. Jeg håper å ha han her enda en stund før han trekker sør igjen for en periode, men det avhenger litt av om han får noen dager med jobb her, så han kan forsvare oppholdet sitt, da dette ikke er ferie. Fri i påsken var jo greit uansett.

Veldig fornøyd men den nye varmepumpa, og raskt levert fra Din Varme.

I går fikk vi montert ny varmepumpe. Etter litt undersøking på nett og anbefaling, ble det Panasonic HZ25XKE, det såkalte flaggskipet deres, levert fra Din Varme. Godt dem kunne levere raskt siden den gamle takket for seg. Vi fikk også masse hyggelig besøk igår, og ekstra ved fra en tante og en onkel, og ved kommer alltid godt med her. Det er mer enn nok ved på rot her, så vi skal berge oss med mer enn nok til neste sesong, selv om jeg foretrekker bjørk, så blir det litt gran også, og forklaringen er flere grantrær ved innkjørselen som nå felles nådeløst av Håkon, den første ble tatt igår kveld. Sjura blir sikkert lynings når de fantastiske rede-trærne forsvinner, men som en onkel sa om musa han hadde i veggen, vi hører vel snart at ho pakker kofferten og flytter.

Sjura får finne et annet sted å bo, det får holde med plystring fra Rødstilken når den kommer i retur fra syden.

Her skal pusses opp, så når prisene lokalt på byggevarer er stive må man finne på noe annet, dermed blir det nok OBS Bygg i Alta som får ny god kunde. Skulle gjerne ha støttet mer opp om lokal handel, men da må også utsalgene jenke seg litt på pris, for helt sikkert hadde salget deres økt om det hadde blitt gjort. Coop Finnmark bjudar også på 4% bonus på handel, så her blir det litt å spare i tillegg. Må bestille en tegnetime av kjøkken også, så blir det enda mer gang på ting her. Kjøleskap stod det ikke her, men heldigvis finnes det spiskammers som er kaldt, og fryseboks, så vi klarer oss.

Wilma koser seg! Godt kledd for lek å moro i snøen.

Ellers er stemningen særdeles god. I dag blir det nok å putle litt både inne og ute. Jeg skal så noen frø så det blir blomster her til sommeren, de får selvsagt spire inne, ute hadde det vært game over ganske raskt. Har åtte Petunia stiklinger som jeg lurte med meg i bilen sør fra, og noen jordbær stiklinger fra noen ivrige planter ifjor. Tenker å så Blomkarse som stammer fra datters hage på Bømlo, og litt annet knask. Så blir det vel å rydde opp i greiner etter grana, for helt sikkert kommer det mer så snart Håkon returnerer fra Alta turen sin.

Veronica

Med tidenes mest tettlasta Kia Optima, begynte hjulene å rulle nordover torsdag 22.mars, 2131 km skulle vi legge bak oss, Håkon, Emma, meg og viktigst av alt, hunden Wilma.

At jeg trekkes mot nord og til det stedet hvor det var så godt å være med bestemor og fine folk da jeg var barn/ungdom er en ting, men å ta med seg yngste datter (18) og kjæresten på lasset, mnja det kjentes litt skummelt ut syns jeg, for det har selvsagt slått meg at de kanskje ikke opplever stedet like magisk som det jeg gjør, men de ble med og det er noe jeg er veldig glad for.

MEN, til turen vår. Med godt mot og fint driv er det jeg  som starter litt symbolsk bak rattet, med å frakte flokk og bagasje opp nord til snø, kulde og et hus som trenger en kjærlig hånd. Vel inne i Odda som ligger 13,5 mil fra start, vil Håkon en tur innom Mekk Hardanger og kjøpe en måler som sjekker lufttrykk i dekkene (tror jeg), der hilser han på Joar fra Fjorden Cowboys og nevner den lange turen vi har i vente. Wilma og jeg har tissepause, og Emma får energidrikke å bryne seg på. Håkon tar over rattet og målet for dagen er å komme frem til Gausdal der gamlingen har slått rot, han er på jobb i havet, men konemor Anita og en håndfull dyr venter på oss.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

– Det blinke i oljelampå!, kommer det fra Håkon….

.

Fire ord jeg IKKE ville høre, faen o! Hva nå? Vi ser oss nødt å stoppe i Eidfjord, og for dere som kjenner til vinterveiens helter, har vi der det Lonely wolf Bjørn Lægreid. Vi står utenfor garasjen hans, og innen to minutt svinger han inn, og med litt hektiske bevegelser har han kontroll på situasjonen, det står nemlig en til som trenger hjelp  med et padddeflatt dekk på tilhengeren sin. Vi kommer raskt til, opp på løftebukken med bilen, Håkon går ut, og lurer på om ikke vi også skal ut av bilen, men Bjørn, har andre planer, han sender oss et skjevt smil og opp i lufta bærer det med oss!

Altså, Håkon trives! Her står han og prater mekanisk med The lonely wolf him self, og så blir det et par telefoner til verkstedet som bare fire dager før hadde tatt storservice på kjerra som skulle være vårt fremkomstmiddel på denne turen.  Jeg skal ikke skyve noe under en stol, jeg var rimelig irritert, men det kom frem etter hvert at feilen lå i et defekt oljefilter, reklamasjon, og verkstedet var off the hook fra min side. Bare flaks at Bjørn hadde et filter som passet! Håkon har nå fått en god dose med kjendis-treff, så litt etter timeplanen, rullet vi videre nord, igjen. Det ble en sen ankomst til turens første basecamp, Gausdal, rundt 23.30. Vi fikk kosa med Timmy, hunden pappa og Anita tok over fra oss fordi han markerte over alt, (det har han slutta med der, ingen tispe) Vi fikk varm og god kyllinggryte, prata litt og så var det natta og lading til en ny dag.

En dusj, frokost og fanten hadde fått sitt, avsted bar det videre nordover. Raskt kom vi oss til Trondheim, og etter dette var det bare å gnage på videre, noen korte stopp for å gå på do, lufte Wilma og finne noe mat å putte i nebbet. Ingen uhell med bilen, alt var bare velstand, vi trillet gjennom Trofors og rundt 22.30 gikk jeg med raske skritt inn på Kiwi i Mosjøen og lugga til meg noe mat, og snaue to minutter etterpå parkerte vi utenfor Mosjøen apartments som var akkurat så bra som jeg håpet det skulle være, og billig! Lov å ha Wilma med inn, som var hele poenget med å overnatte der.

Bilde tatt under sjåførbytte og tissepause langs veien.

To dager på veien, men vi hadde lengste etappen igjen på dag tre, omtrent 90 mil, og 90 mil er langt. Vi fikk sjekka ut, trødd i bilen det vi hadde lirket ut, og satte snuta mot nord. La meg bare si at naturen, fjell og fjord langs veien er helt fantastisk, OMG! Jeg kunne stoppet hele tiden for å ta bilder. Vi kunne ikke vært mer heldig med været som var helt kanon hele veien, og solnedgangene blåste meg av banen hver kveld, jeg er stolt av å bo i et så vakkert land. Timene gikk, så til slutt kjørte vi i tussmørket, sakte med sikkert litt nærmere hjem.

Nordlys over fjøsen <3

Den følelsen å se skiltet med Burfjord på, som er sentrum i kommunen, trille på veier jeg kjenner, passere hus hvor onkler og tanter bor og sikkert lå og sov,  for så å ta av mot Jøkelfjord, oppover dalsida og vel på toppen kunne peke på nordlys! -Eg hadde glemt at det e nordlys her, kom det fra Emma. Månen var nesten full og lyste opp de hvitkledde fjellene for alt den var verdt. Endelig kunne jeg trille inn på tunet, til stedet jeg har kjempet for å få, “bestemor-huset” <3

-Her e eg bestemor, eg kom!

Jeg har alltid følt at bestemor ønska meg her, ikke bare på besøk sommer og jul, men at ho oppriktig tenkte jeg ville ta vare på stedet og la det gå videre i arv, holde det i slekta.

Hus trenger folk, og dette huset trengte det nå. Det har jo alltid vært lys i vinduet, varmt i stua, ei seng å sove i, og brødskive med moltesyltetøy, lukt av nykokt kaffe og bjørk som blir fyrt på kalde dager.

Wilma mener hus trenger hund også, jeg er helt enig.

Flokken min som ble med på reisen opp har vært ingenting annet enn eksemplariske! Og mottakelsen her vært varm og omtenksom fra fine folk, og selv om vi ikke blir arbeidsledige med det første, om noen gang, så har det vært tid til litt påske-kos også <3

Og nei, jeg har ikke reist ifra skattene mine i sør <3 Jeg reiser aldri fra noe eller noen, det er mer avstand, og skulle noe skje så svinger jeg meg fort rundt og kommer susende.

Veronica

-Se hva katta dro inn….

OH Blogg altså, dette er lenge siden! Kanskje det finnes noen få med god husk som ka ta igjen at jeg har stukket nasen min innom her før, men aldri klart å lande?  Kred til dokker som har gnagd på år etter år som trofaste bevere. Husker du da typ Hei bloggen! virkelig var inn? Da var det en del som håpte på at nok klikk skulle føre frem til rosa slott og glamour, og ord som klikkbait ble til, men det var i “gamle dager” det. NuH er det andre tider, helt andre grunner  til å dele her inne, og det er også på derfor jeg er tilbake, og tro meg når jeg sier at dette har jeg tenkt på lenge.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Planen med dette innlegget er som overskrifta tilsier, en presentasjon. Har du vært i en situasjon som voksen, der du er på en konferanse eller samling av noe slag, og lederen vil sette igang en presentasjonsrunde? Du skjønner at en vil bli valgt til å starte runden, og det føles som russisk rullet, før lederen velger en tilfeldig som må reise seg, og fortelle kort om navn og rykte. Jeg har latt blikket vandre rundt ved noen sånne anledninger og studert de sjelene jeg sitter samlet med, og mens noen ser tilfreds ut er andre bleke, tvinner fingrer, biter negler, og ærlig talt, hadde brannalarmen gått så hadde noen av dem priset herren, kristen eller ei, for det er ikke like enkelt for alle å reise seg å snakke klart og tydelig til en samling fremmede mennesker, ja ikke foran kjente heller.

Jeg er ikke så sjenert, ei heller så redd for å gjøre noe feil, men selv jeg kan kjenne på at det å snakke plutselig er nesten umulig, spesielt om noen ut av intet spør hva klokka er, på engelsk! Nei nei nei…hjernen bare kutter all kontakt til munn, språksenteret flimrer, og ut kommer lyden av den grusomste norsk-engelsken du kan tenke deg. Eh ai think the klåkk is halv, nei, eeh half past…eeeh just see here forr your self….SMIL 🙂

Veronica heter jeg, tatt mitt eget kallenavn Rona til mellomnavn, jeg blir 47 år i mai, så jeg befinner meg i en skikkelig spennende alder vil jeg si, ikke at vi har lært så mye om den, men det skal inntreffe en overgangsalder any time, og jeg lurer på hvor sjarmerende jeg vil bli de neste ti årene etter ar det skjer, ca TI år dere! Hvem i svarteste Helheim vil oss kvinner så vondt? Vi må ha gjort noe utilgivelig engang i tiden, siden denne forbannelsen har tatt oss alle. Vel, det er bare å glede seg tenker jeg. Ellers har jeg kjæreste, og han har fått slite med meg i snart et kvart århundre, kan legge til at jeg har slitt litt med han også, men begynner å tro det er en del av sjarmen. Fire barn har jeg også, venter på en eller annen etterbetaling for den jobben, kanskje når Erna kommer til makta igjen? Idag er vel gjennomsnittet 1,4 barn. Den eldste av barna mine har formert seg, og gjort meg til bestemor til de to søteste blondinene! Yngste datter har også barn, blond hun også, eller hund også. Wilma er det beste snutedyret i verden, snart fire år, en “pandemi-hund” og ja, passelig bortskjemt som hunder fra den epoken jo skal være. Jeg har hatt jobber som pleieassistent, lastebilsjåfør, kjørt budbil, renhold, påsmurt mat, lage mat på hotellkjøkken, og lokalradio, men jeg er 100% ufør og har vært det en del år nå, bare nå og da er jeg med på lage noen stikk eller snakkesaker i radioen, og det kjennes godt, da det holder hjernen litt opptatt og tunga skarp!

Hjem, kjære hjem. Åpenbart ikke et bilde tatt nå, men fra en sommer for (snart) to år siden-

Hvorfor er jeg plutselig her inne og plaprer i vei? Jo, jeg har gjort noe voksent, fått til noe jeg nesten ikke vågde drømme om, tatt et kvantesprang for å si det på den måten, og det er dette jeg har holdt litt for meg selv, som om jeg fryktet at ved å si det til verden så skulle boblen sprikke! Jeg klarte å lande huset (småbruket) som besteforeldrene mine bygget etter krigen, der mamma og hennes syv søsken alle har hatt sitt hjem. Bestefar døde flere år før min tid, men bestemor, hun var jeg virkelig glad i, og hun dro over på den andre siden i 2005, omtrent åttemåneder senere fikk jeg min yngste datter som ble oppkalt etter sin oldemor Emma. Det er en liten tvist på dette jeg forteller deg nå, for eiendommen ligger omlag 220 mil nord for hvor vi bor nå, og dit setter vi kursen torsdag. Derfor passer det for meg å dele fra livet nå, for denne reisen er mer enn 220 mil, den er å dra bort fra den hverdagen jeg kjenner, med folkene den inneholder, mine søte blondiner som jeg er bestemor til, MEN heldigvis forsvinner ikke dette stedet, folkene eller barnebarna sørpå, ett fly, eller lang biltur, så er jeg her igjen, så derfor liker jeg å tenke at jeg reiser til noen, aldri fra <3

Du skjønner lunta? Her vil du få røverhistorier om selve kjøpet, som for min del var en frustrerende prosess, reisen nord, og OH lordy alt jeg har planer for der oppe, altså sånn må det jo bli når jeg har brukt mer eller mindre 18 måneder på å plotte dette kjøpet. Hvert rom i det huset har jeg en ide for, ute også, fjøsen, helt ned til hver minste lille myggjævel som kommer til å plante den blodtørstige snabelen sin gjennom huden min til sommeren!

Jeg håper du blir med på reisen, jeg kan kanskje trenge gode råd og helt sikkert et par heia rop, og sniker overgangsalderen seg inn bakdøren snart, ja da må gudene være med både den ene og den andre!

<3 Veronica <3